Une chanson une histoire : Berretereche

La Soule province frontière, subit les contrecoups de tous les conflits qui agitent le nord de l’Espagne et le sud de la France pendant plus d’un siècle. Les luttes entre les clans nobiliaires du royaume de Navarre à la fin du XVe siècle entraînent un certain nombre de violences. La chanson et la stèle de Berterreche en sont aujourd’hui encore d’émouvants témoignages.







A Etchebar, une stèle datant du 15ème siècle évoque l’assassinat d’un paysan de Larrau dénommé Berteretxe par le Vicomte de Mauléon, devant le maison de sa fiancée, native de la maison Ezpeldoia. Cette demeure existe toujours, à l’embranchement des routes vers Licq-Athérey et Bosmendieta où la stèle est érigée.






Ce meurtre a pour toile de fond historique les conflits de pouvoir entre le clan des Beaumont de Mauléon et celui des Gramont. Berretereche  qui est partisan de ces derniers, est tué par le Vicomte Beaumont de Mauléon peu avant 1450.

Berretereche est le héros de la plus ancienne chanson connue aujourd’hui en Soule.

          


Haltzak ez dü bihotzik,
Ez gaztanberak hezürrik.
Ez nian uste erraiten ziela aitunen semek gezurrik.
Andozeko ibarra,
Ala zer ibar lüzia!
Hiruretan ebaki zaitan armarik gabe bihotza.
Bereterretxek oheti
Neskatuari eztiki:
«Abil, eta so egin ezan gizonik denez ageri».
Neskatuak ber'hala,
Ikusi zian bezala
Hiru dozena bazabiltzala borta batetik bestila.
Bereterretxek leihoti
Jaun Kuntiari goraintzi:
Ehun behi bazereitzola, beren zezena ondoti.
Jaun Kuntiak ber'hala,
Traidore batek bezala:
«Bereterrex, haigü bortala: ützüliren hiz berhala».
«Ama, indazüt atorra
Mentüraz sekulakoa!
Bizi denak oroit ükenen dü Bazko gai-erdi ondua!
Heltü nintzan Ligira,
Buneta erori lürrera,
Buneta erori lürrera eta eskurik ezin behera.
Heltü nintzan Ezpeldoira,
Han haritx bati esteki,
Han haritx bati esteki eta bizia zeitan idoki.
Marisantzen lasterra
Bost mendietan behera!
Bi belainez herrestan sartü da Lakarri-Büstanobila.
«Büstanobi gaztia,
Ene anaie maitia,
Hitzaz onik ez balinbada, ene semea joan da».
«Arreba, hago ixilik!
Ez otoi egin nigarrik
Hire semea bizi bada, Mauliala dün joanik.
Marisantzen lasterra
Jaun Kuntiaren bortala!
«Ai, ei, eta, jauna, nun düzie ene seme galanta?»
Hik bahiena semerik
Bereterretxez besterik?
Ezpeldoi altian dün hilik; habil, eraikan bizirik...»
Ezpeldoiko jenteak,
Ala sendimentü gabeak!
Hila hain hüllan üken-eta deüsere ez zakienak!
Ezpeldoiko alaba
Margarita deitzen da:
Bereterretxen odoletik ahürka biltzen ari da.
Ezpeldoiko bukata,
Ala bukata ederra!
Bereterretxen atorretarik hirur dozena ümen da.

Commentaires